naerbilde av bygningsfasader med ulike farger
  1. Hva er et boligbyggelag?
  2. Hvordan oppsto boligbyggelagene?
  3. Hva er et borettslag?
  4. Fellesgjeld og fellesformue
  5. Hva er fordelen med et medlemskap i boligbyggelag?
  6. Å melde seg inn i et boligbyggelag
  7. Kan medlemskapet mitt overføres til andre?
  8. Gi et medlemskap i gave
  9. Hvorfor lønner et medlemskap seg?
  10. Tomtebanken
  11. Oppsummering

Hva er et boligbyggelag?

Lov om bustadbyggjelag, § 1-1, beskriver boligbyggelag slik:

“ Med bustadbyggjelag er meint eit samvirkeføretak som har til hovudføremål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis og å forvalte bustader for andelseigarane..”

Enkelt forklart så er et boligbyggelag et samvirke. Det vil si en organisasjon hvor også medlemmene  er eiere og styrer organisasjonen. Med andre ord jobber et boligbyggelag for å fremme sine medlemmers interesse. Dette gjør de gjennom å bygge boliger, gjerne rekkehus og blokker, som så selges til medlemmer i boligbyggelaget.

Videre organiseres boligene i et borettslag eller sameie, hvor boligbyggelaget er tjenesteleverandør. Dette er tjenester som regnskapsføring, bygningsforsikring, økonomisk rådgivning, håndtering av lån og innkrevning av fellesutgifter.

Kjøperne av boligene blir andelseiere i borettslaget eller seksjonseiere i et sameie, hvor boligbyggelaget ofte er forretningsfører.

Boligbyggelagene ble opprettet etter 2. verdenskrig, når boligmangelen var stor og dugnad måtte til for å skaffe boliger til folk i hele Norge. I dag er hensikten å bidra til “eie fremfor leie” og boligbyggelagene er med på å sikre boliger til fornuftige priser. De er også en stor bidragsyter når det kommer til å bygge nok boliger til å møte befolkningsveksten.

I tillegg har boligbyggelagene et videre ansvar når boligen er bygget, som tjenesteleverandør.

Et boligbyggelag er avhengig av medlemmene sine, fordi det er medlemmene som eier boligbyggelaget. Og det er medlemmene som først får mulighet til å kjøpe boliger som boligbyggelagene har bygget eller skal bygge, via såkalt forkjøpsrett.

I dag er det i overkant av 40 boligbyggelag i Norge.

Hvordan oppsto boligbyggelagene?

Under 2. verdenskrig ble hele byer i Norge ødelagt og boliger ble rett og slett jevnet med jorden. Få boliger ble gjenreist under krigen og så å si ingen bygget.

Da krigen tok slutt, var det en prekær mangel på boliger til folket. Samtidig økte andelen fødsler og flere flyktninger kom hjem igjen. Befolkningsøkning kombinert med boligmangel førte til at noe måtte gjøres. 

For å få fart på utbyggingen, var det mest effektivt å organisere den. Dermed så boligbyggelagene dagens lys.

36 boligbyggelag ble stiftet i 1946. Med hjelp fra stat og kommune skulle de lokale boligbyggelagene sørge for en sosial boligbygging, tilrettelegging og husing av befolkningen i Norge.

I 1946 ble også Norske Boligbyggelags Landsforbund stiftet, det samme ble Husbanken. Husbanken ble staten sitt redskap for å finansiere boligutbyggingen når landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig.

Det var også i etterkrigsårene at den “norske modellen” om sosial boligpolitikk og “eie fremfor å leie”, oppsto.

Selv om den organiserte boligbyggingen virkelig skjøt fart etter krigen, oppsto denne organisasjonsformen egentlig lenge før den tid. 

Tidlig på 1900-tallet ble boliger bygget i regi av samvirkelag. Ofte oppførte disse lagene kun ett eller få prosjekter, som de forvaltet etter bygging.

Etterhvert stoppet nybyggingen opp, samvirkene var redd nye prosjekter ville true de eksisterende boligkompleksene, og dermed påvirke økonomien. De valgte derfor å bremse byggingen, for å ikke tape masse penger.

Dette førte til en uheldig situasjon. At samvirkene kunne bremse utbyggingen, styre økonomien og styre boligkompleksene selv, påvirket boligforsyningen.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til et boligbyggelag og eierskapet til borettslag.

Denne formen har gjennom årene blitt modernisert og i 1960 kom det som på folkemunne kalles borettslovene.

Vil du lese enda mer om boligbyggelagenes historie, så kan du det her.

Hva er et borettslag?

Et borettslag er et samvirke av andelseiere. Alle med bolig i et borettslag eier en andel av bygget.
Alle andelseierne betaler sin del av gjeld, felles strøm, utgifter til kommunale avgifter og annet som fellesskapet står for. Dette er det boligbyggelagene, som borettslagets forretningsfører, som krever inn. Det er borettslaget som “drifter” boliggården og som fører regnskapet, eller som oftest får et boligbyggelag til å håndtere for seg.
Styret i borettslaget sørger for den daglige driften, og på de årlige generalforsamlingene har alle andelseierne rett til å stemme over ulike saker og pengebruk. Her er det demokratiet som gjelder.

Andelseierne står selv ansvarlig for vedlikehold av sin bolig, mens det er borettslaget som har ansvar for fellesområdene. Alle borettslag har egne vedtekter, også kalt husregler. Dette er regler for støy, grilling, parkering og liknende.

I et sameie eier man hver sin del av tomten, boligbygget og andre tilhørende bygninger. Man har bruksrett til egen bolig. Man eier altså sammen med andre, men har enerett til sin eierseksjon (boligen).

Sameier har også egne vedtekter, satt sammen av sameiet.

Mange hender holder over hverandre

 

Fellesgjeld og fellesformue

Fellesgjeld er en gjeld borettslag og sameier har i forbindelse med lån tatt opp til utbygging, vedlikehold eller oppgradering. 

Denne gjelden fordeles på andelseierne eller seksjonseierne, og følger boligen. Hver boenhet har sin andel av gjelden, som betales gjennom de månedlige fellesutgiftene, sammen med felleskostnadene. Felleskostnadene er utgifter som dekker strøm, vaktmestertjenester og liknende.

Fellesgjelden på en bolig må alltid plusses på prisantydningen for å finne den totale kostnaden. Når du kjøper en bolig betaler du prisantydningen eller prisen etter budrunden. Andelen av fellesgjeld betaler du månedlig. Om borettslaget skal gjøre utbedringer og må ta opp ytterligere lån, kan andelen øke.

Er fellesgjelden egentlig noe negativt? Og hva skjer om noen ikke betaler fellesgjelden sin? Svarene finner du her.

Fellesformue er den eventuelle formuen et borettslag eller et sameie har. De fleste borettslag og sameier forsøker å bygge seg opp en buffer, slik at de skal unngå å ta opp mer lån ved oppgraderinger, vedlikehold eller endringer.

Skal pengene brukes, så skal andels- og seksjonseiere ha et ord med i laget.

Hva er fordelen med et medlemskap i boligbyggelag?

Å være medlem i et boligbyggelag har mange fordeler. 

  • Forkjøpsrett:
    Et medlem i et boligbyggelag står først i køen for kjøp av bolig som er kommunisert gjennom boligbyggelaget. Dersom flere medlemmer er interessert i samme bolig, er det personen som har vært medlem lengst, det vil si lengst ansiennitet, som får kjøpe boligen. 

    HER KAN DU LESE ALT OM FORKJØPSRETT

  • Rabatter og bonusordninger:
    Medlem i boligbyggelag kan som oftest dra nytte av flere rabatt-og bonusordninger gjennom boligbyggelaget. 
    Det kan være alt fra rabatter ved kjøp av byggevarer i en spesiell butikk, til bonus på reise og hotellopphold. Felles for dem er at de ofte er gunstige og tilgjengelige. 

    LES: RABATTER OG BONUS - HVA ER HVA?

  • Hjelp til finansiering og økonomi:
    Flere av boligbyggelagene har tilgang på megler- og banktjenester,  som rådgivning i prosessen med å kjøpe bolig. Du kan få råd om alt fra hvordan du skal søke lån, hvilken bank du bør søke lån i, finansieringsformer som passer din økonomi og hvordan du skal forvalte pengene dine.
    I tillegg er mange boligbyggelag knyttet til en bank hvor du vil få gode betingelser. 

  • Verdivurdering:
    Har du en bolig du skal selge, kan boligbyggelaget være behjelpelig med en megler som kan gi en vurdering av hva boligen din er verdt. Verdivurderingen er en helhetlig vurdering av din boligs markedsverdi. Den tar for seg blant annet boligens forfatning (ikke teknisk stand), beliggenhet, størrelse, muligheter, vedlikehold, uteområde og så videre. Dette dokumentet tar du med til banken når du skal søke lån, mellomfinansiering eller refinansiering. Det er anbefalt å velge megler om du trenger vurderingen i forbindelse med salg. På den måten følger megleren deg hele veien og får god kjennskap til deg og dine behov.

  • Megler:
    Boligbyggelagene har samarbeid med meglere. Derfor kan flere av dem hjelpe deg med å finne riktig megler, både med tanke på hvor boligen ligger, men også personlighet og ønsker.          
     
  • Gunstige forsikringsavtaler. 
    LES: DENNE FORSIKRINGEN BØR DU IKKE DROPPE

  • Rabatterte eller eksklusive billetter til ulike kulturarrangementer

ER DU IKKE MEDLEM? MELD DEG INN NÅ

Å melde seg inn i et boligbyggelag

Alle kan melde seg inn i et boligbyggelag. Er du over 18 kan du selv melde deg inn. Er du under 18 kan dine foresatte tegne medlemskap.

Prisene på medlemskap varierer.
For eksempel koster et BORI-medlemskap 350 kroner i året, 175 kroner for barn og ungdom (frem til fylte 20 år).

naerbilde-balkong-glassfronter

De fleste melder seg inn i et boligbyggelag fordi de har planer om å kjøpe bolig eller har kjøpt en bolig i et borettslag eller sameie som krever medlemskap. Dette er en naturlig vei inn, for mange.

Informasjon om nye leiligheter som skal bygges og selges kommer ut i boligbyggelagenes kanaler, slik at du har god tid til å melde interesse for boligen.

Det er også en del som melder seg inn før de har funnet drømmeboligen, fordi de har forkjøpsretten i bakhodet.
Å melde seg inn tidlig kan lønne seg. Jo lengre du har vært medlem, jo sterkere stiller du hvis boligen selges med forkjøpsrett. Den med lengst ansiennitet står først i køen om flere vil kjøpe samme leilighet.

Et medlemskap kan gis til noen allerede ved fødsel. I mange tilfeller kan det også overføres til andre familiemedlemmer, som oftest er dette gratis.

Alle fordelene som følger med medlemskapet, prosenter og rabatter, vil du ha, uansett om du eier en leilighet eller ikke.

Innmeldingene gjøres enkelt på hjemmesiden til boligbyggelaget og ansiennitet får du fra den dagen første faktura er betalt.

Du kan også kontakte boligbyggelaget på mail eller telefon og få tilsendt det du trenger til innmeldingen i posten. 

Dersom dere er to som sammen ønsker å kjøpe en bolig i et borettslag eller et sameie, må begge være medlem av boligbyggelaget.

Du kan ikke kjøpe flere andelsleiligheter på ett medlemskap.

Kan medlemskapet mitt overføres til andre?

Medlemskapet ditt kan overføres til nærmeste familie. Det kan være ektefelle, egne eller ektefelles slektninger i rett opp- eller nedadgående linje, fosterbarn, søsken, barnebarn eller til en som i de siste to årene har tilhørt samme husstand som eieren av medlemskapet.

Overføring av medlemskap er gratis, men skyldig kontingent må være betalt før medlemskapet kan overføres.

Det er ansienniteten som gjør at mange får et medlemskap overført. Kanskje de har funnet boligen de vil kjøpe, men trenger å stille sterkere i kampen om å få den. Dem som arver medlemskapet får nemlig ansienniteten til den som opprinnelig hadde det, begrenset til egen alder. Dersom ansienniteten er eldre enn en selv, vil den gjelde fra fødselsdatoen til den som får medlemskapet.

De som overfører medlemskapet mister sin ansiennitet og må eventuelt melde seg inn på nytt for å ha et medlemskap.
Det er kun BORI BBL som gir medlemmene sine mulighet til å dele opp ansienniteten og overføre til flere personer. På den måten mister ikke medlemmene verdifulle ansiennitetsår.

BORI Familie

Praksisen, som heter BORI Familie, ble lansert i  mai 2020.
BORI BBL er det første boligbyggelag i landet  som myker opp en 85 år gammel praksis og er dermed med på å gjøre det lettere for yngre mennesker å skaffe seg bolig.
BORI Familie er delingsøkonomi i praksis.

SE HVORDAN BORI FAMILIE FUNGERER I PRAKSIS

For å overføre et medlemskap, må det sendes skriftlig melding til boligbyggelaget. Ofte tar det tre ukers tid før de som mottar overføringen får medlemskortet. Likevel gjelder medlemskapet fra overføringen er godkjent.

Også ved død kan medlemskap overføres.

 

Gi et medlemskap i gave

Høy ansiennitet gir fortrinn når man har funnet drømmeboligen med forkjøpsrett. Derfor er medlemskap som gave en stadig økende trend.

På den måten kan man sikre at den nyfødte eller konfirmanten får et fortrinn på boligmarkedet, når den tid kommer.

Det trenger selvfølgelig ikke være en høytidelig anledning for å gi en slik gave, men det er ofte i disse sammenhengene mange velger å gi gavemedlemskap.

 

bestemor dytter gutt paa huske i en bakgaard

 

Du kan bestille medlemskap som gave på nettsidene til boligbyggelagene. Her betaler du en engangspris for innmeldingen, og får gjerne med en liten gave på kjøpet.

I de fleste tilfeller er det giveren som betaler årskontingenten for dette medlemskapet. Flere har en redusert kontingent frem til man er mellom 18-20 år.Det kan likevel avtales at mottakeren av gaven skal betale den årlige summen. Dersom det er andre enn giveren som skal betale, må dette opplyses til boligbyggelaget ved bestilling.

Gir du bort et medlemskap koster det 175 kroner i året (frem til fylte 20 år). Ved tegning av medlemskapet kommer også lovpålagt andelskapital på 300 kroner. Dette er en engangssum.

GAVEMEDLEMSKAP - HJELP BARNA TIL SIN FØRSTE BOLIG!

Hvorfor lønner et medlemskap seg?

I tillegg til forkjøpsrett, kan enkelte boligbyggelag tilby andre tjenester med gode betingelser. Det kan være rådgivning, tjenester hos bank, megler, forsikring, strøm, advokat og mer. 

Er du medlem, får du også rabatter og bonuser i ulike butikker eller på ulike tjenester. Hvilke fordeler du får fra ditt boligbyggelag, finner du på deres nettsider.

Det er altså penger å spare om man bruker medlemskapet sitt aktivt.

Her har du noen eksempler på hva slike fordeler kan være:

  • Rabatt i byggevareforretning
  • Rabatt hos veterinær
  • Rabatt hos kjøreskoler
  • Rabatt hos optiker
  • Bonusordninger, med eventuelle utbetalinger direkte til din konto.
  • Tilgang til utleie- og ferieleiligheter i inn- og utland
  • Kredittkort

HER KAN DU SE ALLE FORDELER SOM LIGGER I ET MEDLEMSKAP

Tomtebanken

Tomtebank er det det høres ut som; Boligbyggelagenes egne tomter.

Dette er tomter de har kjøpt opp for å kunne bygge boliger på i fremtiden. Tomtene er nøye utvalgt, med tanke på at det skal være gode, fremtidige boligområder. Her er beliggenhet, antall boliger og muligheter på tomten vurdert.

Fordelen med en stor tomtebank, er at det er flere som kan få bolig via den organisasjonen som har tomtebanken. I tillegg kan den som eier tomtebanken bygge boliger tilpasset riktig målgruppe, til riktig tid og på riktig sted. Dersom det ikke er stor etterspørsel på boliger i et område, så har man tomten “i banken” og bygger heller når etterspørselen øker. 

Det er ikke alle boligbyggelag som har egen tomtebank.

Oppsummering

Det er altså mange fordeler med å melde seg inn i et boligbyggelag.

Her er noen av punktene oppsummert:

  • Du får forkjøpsrett på boliger. Jo lengre du har vært medlem, jo sterkere stiller du. 
  • Du kan få tilgang til megler, juridisk hjelp, økonomisk rådgivning og hjelp i kjøpsprosessen.
  • Du får informasjon om boligene som skal legges ut for salg. 
  • Du får fordeler i form av rabatter og bonusordninger.
  • Du kan overføre medlemskapet ditt, om du selv ikke har behov for det. 

boligkompleks bygget i tre med gress og sitteplass utenfor

Lurer du på enda mer, så kan du også se på BORIs FAQ-side.